Kokt linolje
Til linoljemaling for bygningsformål ønskes det linolje som tørker raskere enn den rå kaldpresset linolje. Dette oppnås ved oppvarming (ikke koking) til 150-160 grader C som påbegynner herdeprosessen og dessuten gjør Linolje  raskere tørkende når den utsettes for luft. Oppvarming av linolje gir en viss polymerisasjon av molekylene, som derved øker i størrelse og gjør linolje tyktflytende (øker viskositeten). I tillegg tilsettes den kaldpressede rå linolje tørkestoffer (sikkativer). Disse befordrer tilføring av oksygen i linolje. Tørkeforbedring av linolje kan oppnås ved at varm luft blåses gjennom den varme linolje (“blåst olje”). Sleve koke- og blåseprosessen gjør linolje mørkere. Dessuten vil disse typer av linolje som tørkede filmer mørkne over tid. Middelalderens maleverksteder benyttet seg av henstand i lys og luft, men benyttet også oppvarming av rå linolje for å øke tørkeevnen. Dette var nødvendig for linolje til malinger  (linoljemaling) med pigmenter som ikke ga en tørkenforbedrende kjemisk reaksjon med fettsyrene i linolje (sort, organisk røde og oker). Til pigmenter som inneholdt bly-, kvikksølv-, eller kobberforbindelser var rå linolje eller linolje hensatt i lys og luft tilstrekkelig. 

Standolje
Når linolje varmes opp noen timer, uten lufttilgang, i temperaturområdet 280-310 grader C inntrer en kjemisk sammenkobling av fettsyrenes bindinger, en polymerisasjon uten innvirkning av oksygen. Linolje blir tyktflytende og lys gyllen som honning og betegnes som linolje – standolje. Denne linolje type brukes vesentlig som tilsetting til Linoljemaling for å eliminere penselstrøk og oppnå en glatt, emaljeaktig overflate. En annen ettersøkt egenskap er at linolje – standolje i en tørket malingfilm ikke gulner nevneverdig med tiden. Linolje – Standolje tørker noe langsommere enn kokt linolje fordi en del av de kjemiske bindingsmulighetene med oksygen er fjernet ved varmetykning.